Spørsmål og svar om spesialundervisning - for foreldre

Dette er en samling av spørsmål som foreldre kan ha om spesialundervisning og svar. Alle sitater fra Utdanningsdirektoratet er lenket til den siden de kom fra.


Hva gjør jeg hvis jeg er bekymret for at barnet mitt trenger mer hjelp på skolen?

Ta kontakt med kontaktlæreren til barnet ditt og be han/henne å undersøke om barnet ditt trenger mer hjelp, evt. spesialundervisning.

Det står følgende om dette i opplæringsloven:
«Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» (Opplæringsloven, §5-4)

Utdanningsdirektoratet har laget forslag til brev som du kan bruke for å sende til skolen:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialundervisning/maler--spesialundervisning/

Hvis du kontakter kontaktlæreren og han/hun sier at barnet ditt ikke trenger hjelp og du er uenig, ta kontakt med rektoren. Hvis du ikke får hjelp fra rektoren kan du henvise barnet ditt til PPT selv.

«Når foreldre/eleven ber om spesialundervisning, skal det automatisk gjøres en sakkyndig vurdering av eleven.» (Utdanningsdirektoratet)

«Foreldrene og eleven skal involveres i alle deler av prosessen. PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd." (Utdanningsdirektoratet)

Må barnet mitt ha en diagnose for å få hjelp?

Nei, barnet trenger ikke å ha en diagnose for å få vedtak om spesialundervisning:

"Vurderingen av at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen er individuell. Det er behovet for spesialundervisning, ikke årsaken til behovet, som er vurderingstemaet. Retten til spesialundervisning kan derfor i prinsippet omfatte enhver lærevanske, atferdsvanske eller sansetap.

Dette betyr at det ikke er mulig å avvise en elev som har behov for spesialundervisning på generelt grunnlag. Diagnose, eller mangelen av en diagnose, er ikke en begrunnelse nok for å avvise en vurdering av om eleven har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Det er nødvendig med en individuell, skjønnsmessig vurdering. Diagnosen kan være et hjelpemiddel ved kartlegging av elevens behov." (Utdanningsdirektoratet)

Hva er forskjellen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning?

Alle elever har krav om tilpasset opplæring: «Skolen skal sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen, for eksempel ved hjelp av organisering og pedagogiske metoder.» (Utdanningsdirektoratet)

Les mer om tilpasset opplæring her

«Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og eleven har et enkeltvedtak. Hvis eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kan for eksempel bestå av forsterket organisering, avvik fra læreplanen eller lærer med særskilt kompetanse.» (Utdanningsdirektoratet)

Les mer om spesialundervisning her

Hva er PPT?

«Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne med særlige behov eller som strever med utviklingen.» (Utdanningsdirektoratet)

Les mer om PPT her

Hva er en sakkyndig vurdering?

«En sakkyndig vurdering er et dokument fra PP-tjenesten som viser om eleven trenger spesialundervisning, og som gir råd om hva slags tilbud eleven bør få.» (Utdanningsdirektoratet)

En sakkyndig vurdering skal blant annet inneholde en «utredning» (trenger barnet spesialundervisning og hvorfor?) og en «tilråding» (en anbefaling fra PPT om hva slags hjelp eleven trenger). En sakkyndig vurdering skal være så klart at det er ingen tvil hva PPT mener eleven trenger.

Les mer om sakkyndige vurderinger her.

Har jeg rett til å hente inn en alternativ sakkyndig vurdering?

«Foreldrene eller eleven kan innhente en alternativ vurdering fra en sakkyndig i tillegg til den som utarbeides av PP-tjenesten.

Dersom dette blir gjort, skal den alternative vurderingen fra den sakkyndige vurderes når skolen treffer enkeltvedtak om spesialundervisning. Denne vurderingen er en del av sakens dokumenter.

Foreldrene må selv betale for denne alternative vurderingen.» (Utdanningsdirektoratet)

Her finner du også noen gode råd

Barnet mitt har blitt henvist til PPT, men det har tatt lang tid og ingenting skjer.

Det skal ikke gå lang tid fra det tidspunktet skolen henviser eleven til PPT til det blir fattet et enkeltvedtak:

«I forbindelse med enkeltvedtak skal forvaltningsorganet ”forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold”. Den sakkyndige vurderingen er en del av saksforberedelsen. Derfor gjelder kravet om at saken skal behandles ”uten ugrunnet opphold” også for PP-tjenesten. Når enkeltvedtaket er gjort, skal parten informeres ”så snart som mulig”.» (Utdanningsdirektoratet)

«PP-tjenesten skal gi melding til skolen dersom deres saksbehandlingstid fører til at skolen ikke kan behandle saken innen én måned. Skolen sender et foreløpig svar til foreldrene/eleven.» (Utdanningsdirektoratet)

Det er ikke lov for PPT å ha en venteliste: «En venteliste strider mot elevens rett til spesialundervisning. Elevens rett til spesialundervisning skal ikke treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker til at elever ikke utredes, er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.» (Utdanningsdirektoratet)


Hvor lang tid gjelder en sakkyndig vurdering?

En sakkyndig vurdering kan gjelde over flere skoleår hvis elevens situasjon ikke har endret seg. Det bør utarbeides en ny sakkyndig vurdering hvis eleven har blitt testet/utredet på nytt og det er ny informasjon som kan påvirke hvor mye hjelp de trenger på skolen. Også ved «overganger» (barnehage til skole, barnetrinn til ungdomstrinn, osv) bør det utarbeides ny sakkyndig vurdering.

«Opplæringsloven regulerer ikke eksplisitt hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig, men det må innfortolkes at den sakkyndige vurderingen skal kunne gi skolen et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det bør derfor komme tydelig fram i den sakkyndige vurderingen hvor lang periode PP- tjenesten vurderer at den gjelder for. Hvis den sakkyndige vurderingen er grundig og elevens behov er mer eller mindre uendret kan det tenkes at en sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplæringsår.» (Utdanningsdirektoratet)

Hva er et enkeltvedtak?

Et enkeltvedtak er en beslutning som gjelder en eller flere personers rettigheter eller plikter. Hvis en elev har rett til spesialundervisning skal det skrives et enkeltvedtak (og hvis skolen mener at eleven ikke trenger spesialundervisning skal de også fatte et vedtak om dette). Det som er viktig med et enkeltvedtak er at det går an å klage på det.

Enkeltvedtaket skal være så klart at foreldrene ikke er i tvil om tilbudet eleven skal få. Det må blant annet inneholde hvor mange timer med spesialundervisning eleven skal få, hvordan det skal organiseres, og hva slags kompetanse skal brukes (spesialpedagog, pedagog, assistent, osv.)

Les mer om enkeltvedtak her


Skolen har skrevet enkeltvedtak, men de har ikke fulgt PPT sitt råd for barnet mitt. Hva gjør jeg?

Hvis skolens enkeltvedtak ikke følger rådet fra PPT, må de skrive i enkeltvedtaket hvorfor de har gjort dette. De har ikke lov til å skylde på skolens eller kommunens økonomi.

Du kan klage om enkeltvedtaket, men du må gjøre det innen 3 uker etter at du fikk enkeltvedtaket. Utdanningsdirektoratet har laget mal til et brev som kan brukes for å klage:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialundervisning/maler--spesialundervisning/

På malen står det at klagen skal sendes til skolen, med kopi til Statsforvalteren. Det kan også være lurt å sende en kopi av klagen til kommunen. Når du sender kopi til Statsforvalteren, send en kopi av den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket slik at Statsforvalterens kontor ikke trenger å bruke mye tid til å få kopier tilsendt fra skolen.


PPT og/eller skolen har sagt at barnet mitt ikke kan få mer hjelp fordi kommunen har dårlig råd. Hva gjør jeg?

Først: Kommunen har ikke lov til å gi PPT begrensninger når de skriver en sakkyndig vurdering:

• «PP-tjenesten skal være faglig uavhengig, for eksempel knyttet til tilrådingen av omfanget
• PP-tjenesten ikke kan instrueres om hva som skal være konklusjonen i de sakkyndige vurderingene
• kommunen/fylkeskommunen ikke kan sette grenser for hvilke tilrådinger og vurderinger PP-tjenesten kan komme til
• kommunen/fylkeskommunen ikke kan instruere PP-tjenesten om at PP-tjenesten ikke skal uttale seg om gitte sider av opplæringstilbudet» (Utdanningsdirektoratet)

Når det gjelder økonomi:

«Skolen kan ikke redusere tilbudet på grunn av økonomi. Dette er blant annet understreket i forarbeidene til opplæringsloven og av Sivilombudsmannen.

Skolen har ikke mulighet til å redusere tilbudet fordi tilretteleggingen er kostbar. Samtidig er retten til spesialundervisning ikke en rett til et optimalt tilbud, men en rett til et tilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte.

I forarbeidene til § 5-1 i opplæringsloven står det at
"På same måten som for ordinære elevar kan tilbodet formast ut under eit visst omsyn til kva for pedagogiske og økonomiske ressursar som står til disposisjon. På den andre sida er det ikkje utan vidare nok til å oppfylle kravet om likeverd at like store ressursar blir sette inn som for andre elevar. For å gi funksjonshemma elevar eit opplæringstilbod som gir dei sjansen til å realisere måla sine, er det i dei fleste tilfella nødvendig å setje inn større ressursar enn for den ordinære opplæringa."

Spesialundervisning er en individuell rettighet for eleven som går foran økonomi. Skolen har plikt til å melde fra om manglende økonomisk dekning til skoleeier. Skoleeier er ansvarlig for at elever som har behov for spesialundervisning får oppfylt sin individuelle rett.

Skoleeiers utgifter i forbindelse med spesialundervisningen er summen av alle enkeltvedtakene. Dette fremgår blant annet i forarbeidene til § 5-1 i Ot.prp. nr. 46 (1997-98) på side 167:

”At spesialundervisning skal givast som ein rett til den enkelte, vil seie at eit opplæringstilbod på det minstenivået lova nemner, blir halden utanfor den fridommen kommunane har til å gjere økonomiske prioriteringar. Kommunen eller fylkeskommunen kan då ikkje lovleg avslå eit krav om spesialundervisning med den grunngivinga at det ikkje er sett av midlar til dette i kommunebudsjettet."

Økonomiske hensyn kan kun trekkes inn dersom foreldrene eller PP-tjenesten foreslår et opplæringstilbud som går utover minstekravet til hva som gir et forsvarlig utbytte for denne eleven.

Etter at minstekravet er oppfylt, er det imidlertid mulig å legge vekt på skolens økonomi. Det finnes grenser for hvilket tilbud eleven har rett på» (Utdanningsdirektoratet)


Hva er en IOP?

En IOP er en individuell opplæringsplan.

«Alle elever som får spesialundervisning skal ha en IOP.

IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av enkeltvedtaket.

IOP skal bidra til å sikre at eleven får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Hensikten med en IOP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever som har spesialundervisning.» (Utdanningsdirektoratet)

Les mer om IOP her.


Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal tas ut av klassen for å få spesialundervisningen. Hva kan jeg gjøre?

«Alle elever skal tilhøre en basisgruppe/klasse, jf. opplæringsloven § 8-2. De skal være i denne basisgruppen/klassen så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for elever som får spesialundervisning. Prinsippet om sammenholdte klasser er en bærebjelke i fellesskolen og har også en viktig funksjon i forbindelse med inkludering av elever. Dersom elevene tas ut av basisgruppen/klassen kan dette føre til at elevens sosiale tilhørighet til basisgruppen/klassen svekkes.» (Utdanningsdirektoratet)

I tillegg skal PPT og skolen høre på foreldrene: «Foreldrene og eleven skal involveres i alle deler av prosessen. PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og skal legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd." (Utdanningsdirektoratet)


I følge enkeltvedtaket skulle barnet mitt få ene-undervisning, men får spesialundervisningen i en gruppe isteden.

«Dersom det står i enkeltvedtaket at ressursen skal brukes på den enkelte eleven som har behov for ene-undervisning, kan ikke skolen av økonomiske eller praktiske hensyn, samle flere elever med rett til spesialundervisning i en gruppe. Eleven vil da ikke motta opplæring i samsvar med enkeltvedtaket.» (Utdanningsdirektoratet)


Barnet mitt får spesialundervisning av assistenter, hva kan jeg gjøre?

«Personer som ikke er ansatt i en undervisningsstilling kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Dette gjelder både i ordinær opplæring og i spesialundervisning.

Hva som er nødvendig veiledning vil variere. Begrepet «nødvendig veiledning» er en rettslig standard som innebærer at det må foretas en skjønnsmessig vurdering. Utdanningsbakgrunn, arbeidserfaring og type oppgave den ansatte uten formell lærerkompetanse skal ha, må inngå i vurderingen. For eksempel vil en logoped uten formell lærerkompetanse kanskje trenge informasjon om hvilke fagbøker klassen bruker, mens en helt ufaglært assistent vil trenge klare beskjeder om hvilke konkrete oppgaver læreren vil han/hun skal hjelpe til med og på hvilken måte dette skal gjøres.

Personalet som er ansatt for å hjelpe til i opplæringen kan ikke ha selvstendig ansvar for opplæringen, verken ordinær opplæring eller spesialundervisning.

Skolen kan derfor ikke benytte en assistent som lærer. Dette er en følge av at det er fastsatt egne krav til kompetanse for å kunne ha ansvaret for opplæringen.» (Utdanningsdirektoratet)


Barnet mitt har ikke fått spesialundervisning fordi læreren som skulle gjøre det er sykemeldt. Hva gjør jeg?

«Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen til eleven slik at eleven får den spesialundervisningen han eller hun har krav på. Enkeltvedtak om spesialundervisning gir eleven en individuell rett til ekstra ressurs.

Det er viktig at eleven/foreldrene har gjort seg godt kjent med enkeltvedtaket og følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får.

Det kan være mange årsaker til at den individuelt tildelte ressursen som eleven har krav på, og den ressursen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer.

Det er viktig at skolens praksis samsvarer med enkeltvedtaket. Dersom eleven mister timer, skal dette tas igjen, så langt det er pedagogisk forsvarlig.

Gjennom enkeltvedtaket har eleven fått rett til et minstekrav for at elevens opplæringstilbud skal bli forsvarlig. Hvis noe av denne opplæringen forsvinner, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger er forsvarlig. Dette fører til at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven.

Eleven/foreldrene kan klage til Statsforvalteren dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket.» (Utdanningsdirektoratet.)


Skolen har sagt at barnet mitt kan få fritak fra karakterer, hva bør jeg vite om dette?

Elever som får spesialundervisning i et fag på ungdomstrinn har rett til å få fritak fra karakter i det faget. De skal fortsatt ha undervisning i det, men ikke karakterer. For eksempel hvis de får fritak fra karakter i sidemål skal de fortsatt følge undervisningen i det.

Når eleven skal søke på videregående teller ikke de fagene de har fritak for mot snittet. «Dersom eleven er friteken frå opplæring etter § 1-11 eller § 1-12, eller er friteken frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24, skal sluttvurderinga som søkjaren er friteken frå, ikkje reknast med i poenga til søkjaren.» (Forskrift til opplæringsloven, § 6-21)

Men, hvis barnet ditt har fritak fra karakterer i over halvparten av fagene, må de søkes inn på videregående etter en bestemt paragraf. Spør skolen eller PPT om mer info ang. dette.

Les mer om fritak fra karakterer her.


Skolen har sagt at de vil droppe deler av læreplanen for barnet mitt, er dette lurt?

«I utgangspunktet skal alle elever følge alle kompetansemål i læreplanen. For noen elever er ikke dette mulig. Hvis ikke alle kompetansemålene følges, kan dette få konsekvenser for videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen skal orientere deg om hvilke konsekvenser dette kan ha for ditt barn.» (Utdanningsdirektoratet)

«Hvis elevene har vedtak om spesialundervisning hvor det er valgt bort kompetansemål, vil læreren mest sannsynlig ikke ha grunnlag for å gi vurdering med karakter. Eleven vil da få vurdering «ikke vurderingsgrunnlag (IV), selv om dere har valgt at eleven skal få karakterer. Eleven vil likevel ha rett på vitnemål fra grunnskolen og rett til videregående opplæring.» (Utdanningsdirektoratet)

Det som er viktig å vite er at «Ikke vurderingsgrunnlag» vil påvirke elevens snitt når de skal søke på videregående skole:
«For søkjarar som har «Ikkje vurderingsgrunnlag» (IV) eller «Ikkje møtt til eksamen» (IM) som sluttvurdering i fag eller eksamen, skal dette vere med i utrekninga som nullverdi.» (Forskrift til opplæringsloven, § 6-21)

«Elever i videregående opplæring skal ha vurdering med karakter, også i de fagene de har spesialundervisning. Hvis eleven kun har fått opplæring i deler av faget mens han eller hun gikk i grunnskolen, kan elevens kompetanse i faget være så smal at det ikke er mulig å jobbe med kompetansemålene på videregående skole. Dette kan føre til at eleven får karakteren 1 (ikke bestått).» (Utdanningsdirektoratet).


Kan barnet mitt begynne på skolen ett år senere enn vanlig?

Ja, dette kalles for «utsatt skolestart».

”Grunnskuleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år." (Opplæringslova §2.1, tredje ledd)

Hvis du mener at barnet ditt bør starte på skolen senere må du søke om dette. Ta kontakt med PPT og de kan hjelpe med dette.

Har barnet mitt rett til skoleskyss og reisefølge?

§ 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke

Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.

Elevar som har plass i skolefritidsordninga, jf. opplæringslova § 13-7, og som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga. Retten omfattar ikkje skyss i skoleferiane. Retten til skyss gjeld uavhengig av avstanden mellom heimen og skolefritidsordninga. (Opplæringslova § 7-3)

§ 7-4. Reisefølgje og tilsyn

Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter § 7-3 andre ledd. (Opplæringslova §7-4)

Har barnet mitt rett til å gå på SFO etter 4.trinn?

Opplæringsloven § 13-7 fastslår at kommunen skal ha et tilbud om SFO til barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn.

Her kan du lese mer om regelverk for SFO

Har barnet mitt krav på en assistent i SFO?

Opplæringsloven § 13-7 fastslår at kommunen skal ha et tilbud om SFO til barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Det står ingenting i loven som gir barn med spesielle behov rett til en assistent i SFO, fordi SFO er ikke et opplæringstilbud.

Men, det står i loven «Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår.» (Opplæringsloven §13-7)

Her kan du lese mer om regelverk for SFO

Har barnet mitt krav på assistent på leirskole?

Ja. «Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske.

Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.» (Utdanningsdirektoratet)


Har barnet mitt krav på å få en PC på skolen?

«Dersom PC er nødvendig for at eleven skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og det ikke er tilstrekkelig for den aktuelle eleven at det finnes PC på skolen, kan skolen bli ansvarlig for å dekke egen PC til eleven.

Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende er også om eleven trenger datautstyr, ordinært eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.» (Utdanningsdirektoratet)

Snakk med PPT om dette før de utarbeider den sakkyndige vurderingen:

Den sakkyndige vurderingen «bør også inneholde konkrete tiltak som vil være til hjelp og bistand for eleven. Dette gjelder blant annet behovet for særskilt utstyr, særskilt tilrettelagte læremidler, læremiljø og kompetanse hos personalet.» (Utdanningsdirektoratet).


Noen har brukt tvang ovenfor barnet mitt, har de lov til dette?

Generelt sett er det ikke lov å bruke tvang mot andre personer med mindre at det er «nødverge eller nødrett».

Men: «Nødrett og nødverje gir en viss rett for personalet på skolen til å stoppe basketak og slåsting mellom elevar med fysisk makt og til å verje seg sjølv mot elevar som er trugande eller valdelege, jf. §§ 47 og 48 i straffelova. Det kan altså ut fra forholda vere lovleg å bruke fysisk makt for å hindre at elevane skader seg sjølv eller andre, eller skader eigedommen til skolen eller eigedommen til andre. Skolepersonalet har dessutan ei særleg plikt til å ha omsorg for elevane på skolen. Personalet har såleis ikkje berre rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at elevar kader eller plagar andre elevar eller skader seg sjølv eller skoleeigedommen.» (Ot. prp. nr 46 kap 20)

Dette med bruk av tvang er veldig komplisert, og om det er lovlig eller ikke avhenger av situasjonen. Ta kontakt med Statsforvalterens kontor i ditt fylke for å få hjelp.



Barnet mitt blir mobbet på skolen, hva kan jeg gjøre?

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Her kan du lese mer om dette, og lese om barnas rettigheter hvis de blir mobbet: http://nullmobbing.no



Må skolens ansatte hjelpe barnet mitt med medisinering på skolen?

Ja: «Ansvaret for å syte for hjelp til legemiddelhandtering på skolar er ikkje uttrykkjeleg regulert i lovgivinga. Utdanningsdirektoratet viser her til rundskriv I-5/2008, utarbeidd av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, om handtering av legemiddel i barnehage, skole og skolefritidsordningar. Det går fram av rundskrivet at det er lagt inn eit ansvar i opplæringslova om at kommunen må syte for at elevar får hjelp til legemiddelhandtering mens dei er på skolen. Tilsvarande ansvar er lagt inn i privatskolelova for styret ved private grunnskolar.» (Utdanningsdirektoratet)

Rundskriv: Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning


I don’t speak Norwegian, where can I get help?
Here is an article from Autismeforening – Akershus fylkeslag that can help

Jeg snakker ikke norsk, hvor kan jeg få hjelp?
Her er en artikkel fra Autismeforening – Akershus fylkeslag med hjelp

Tusen takk til Lora Rypern i Autismeforeningen Akershus fylkeslaget for godt innspill til denne siden!